"Mine" morsomme memoarer

[fila]

Vi feiret gresk påske på Kreta. Før midnattsmessen var vi og spiste på en taverna nær kirken. Der ble vi invitert tilbake til dagen etter for å spise helgrillet lam. Vi takket ja. Mens vi ventet på lammet ble jeg utfordret av en av kelnerne til en håndbak-kamp. Avtalen var at taperen skulle få et glass ouzo. Kampen ble hard og lang og jeg vant. Taperen fikk sin rettmessige premie. Morgenen etter våknet jeg og hadde vondt i høyre-armen. Det gikk en stund før jeg kom på at det sikkert var min "premie" etter gårdagens kamp. Det som har naget meg i ettertid er: Vant jeg virkelig den kampen, eller ble jeg lurt for et glass ouzo? Hvem vet?   

[fila]

Vi kjørte scooter fra Platanias til Impros på Kreta. Syklene ble satt igjen og vi gikk turen ned Impros-ravinen. En svært vakker ravine med storslått natur og kri-krigeiter. Turen tok drøye to timer. I enden av ravinen var det et lite serveringssted der vi tok en etterlengtet forfriskning etter turen. Damen bak disken lurte på om vi trengte drosje. Det gjorde vi, vi skulle tilbake til Impros og scooterne. Hun påtok seg å bestille bil til oss og vi var vel fornøyde. Vi hadde sett for oss at en Mercedes skulle dukke opp, men nei. Foran den lille tavernaen dukket det opp en Mazda pickup med dobbeltkabin og trebenker på lasteplanet. Det var ikke bare vi som skulle opp til Impros. Vi var til sammen 17 stykker. 6 ble plasser inne i kabinen og 11 på lasteplanet. Bakerst satt vi med en fot inne på lasteplanet og en for utenfor og klamret oss til rekkverket rundt. Det gikk rimelig fort oppover de svingete bakkene. Jeg mener å huske at nettopp på den turen, der jeg satt på et overfylt lasteplan og kikket ned ravinen, mens den lille bilen fosset oppover, forstod  hvorfor vel 90 % av grekerne er religiøse. Vel, vi kom oss selvfølgelig trygt til Impros og tok fatt på hjemveien.

[dagstaalesen@hotmail.com]

Herlig , det er sånt  man husker en stund.

[fila]

Vi hadde tilhold i Parga, men hadde lyst til å se Metheora. Vi leide bil og kjørte fra Parga til Kalambaka, der vi leide oss et rom for overnatting. Etter å ha avventet et formidabelt tordenvær kjørte vi opp til Metheora. Litt stresset, det begynte å bli et stykke ut på ettermiddagen. Første stopp var Agiou Stefanou med sin flotte utsikt over Kalambaka. Kort biltur til Aghias Triados, der vi parkerte, løp ned til foten av klippen og startet på trappene opp til klosteret. DA....fikk jeg direkte ÅNDENØD. Jeg sa til fruen at vi måtte stoppe og jeg måtte sette meg ned i trappen. I tankene mine så jeg for meg at dette var et akutt hjertetilfelle. Jeg ble ikke redd, jeg tenkte faktisk at hvis en skulle forlate denne verden, så var ikke trappen opp til et vakkert klippekloster den verste plassen å gjøre det på. Åndenøden gikk rask over. Nye tanker: Din tufs; du har kjørt lenge og langt, ikke spist siden vi passerte Metsovo og vi er 5-600 m over havet (og kondisen er ikke hva den aldri har vært). Vi reiste oss, gikk med lette skritt opp trappene til dette utrolige byggverket og har etter det gått mange trapper i Hellas og håper på enda flere.

[fila]

Nede ved havnepromenaden i Parga lå en taverna, drevet av et gresk/norsk par. Vi fikk anbefalt å gå dit for å spise villsvin, noe vi selvfølgelig måtte prøve. Maten var helt nydelig. Etter måltidet kom verten, som var gresk, og spurte om vi ville ha "en liten" etter maten. Min kone hadde lyst og erte litt og spurte om vi kunne få en liten akevitt. Verten gliste, gikk ut på kjøkkenet og kom tilbake med fire meget velfylte vannglass med akevitt. Han satte de triumferende ned foran oss og sa: "ON THE BLOODY HOUSE". Både vi og den trivelige verten var vel fornøyd og fikk oss en god latter; Norge 0- Hellas 1.

[fila]

På vår reise til Pighadia, Karpathos bodde vi på Hotel Belvedere som ligger mange lange bakker og, til slutt en trapp, oppe i byen. Det kunne være ganske tungt å gå opp dit etter de gode (og litt for store) måltidene på byens tavernaer. En av kveldene hadde vi spist og koset oss på Mike's Restaurant. Etter måltidet ble vi sittende å snakke om at vi gruet oss litt til turen opp bakkene og trappene. Minas (som dessverre døde så alt for tidlig i mai 2015) overhørte dette. Han kom til bordet og tilbød seg å kjøre oss hjem. Vi takket høflig nei og sa at vi nok klarte å rusle hjemover, selv med velfylte mager. Hans svar til oss glemmer jeg aldri: "I'm the boss, and I'll drive you home". Slik ble det, vi ble kjørt opp bakkene i Minas' lille Fiat Panda. (RIP, Minas)

[dagstaalesen@hotmail.com]

Kjempeartig.

[fila]

På ATV-tur fra Skala Pothamia til Theologos på vakre Thassos. Vi ble sulten (kan dere skjønne?) og stoppet for å spise grillet kji-kjøtt i Theologos. Hva skal dere ha å drikke, spurte den hyggelige damen som serverte. Jeg vil anbefale en god retsina, fortsatte hun. I would like å Fanta Lemon, because I'm driving, svarte jeg pliktskyldigst. Hun bare så rart på meg og sa: "And so what". Vel, det ble Fanta Lemon og kji-kjøttet var nydelig.

[fila]

Symi er absolutt en av våre favorittøyer. Vi bodde som grever på Iapetos og koste oss med å spasere rundt til forskjellige steder. En varm og god mandag formiddag hadde min kompis og jeg bestemt oss for å besøke Museum of Symi, som ligger oppe i Xorio. Vi svettet oss opp den gamle Katarrhaktes-trappen, gikk inn i Xorio's mange og trange smug og leitet etter museet. Til syvende og sist fant vi frem. Bildene under forteller hva vi møtte, denne varme mandagen, på museet og hva vi gjorde for å trøste oss etterpå.

[Lous]

Det var jo ikke mye å trøste seg med der på bordet. Jeg er sikker på at dere veldig gjerne ville ha hatt i det minste ett glass vann.Men det var jo stoler der. For å hvile bena da.
He -he

[fila]

Lous: Jeg kan forsikre om at vi nøt den kanskje aller beste Mythos gjennom tidene der, den var bare ikke kommet på bordet når bildet ble tatt

[Lous]

Jeg regnet jo med det. Det er da det lett blir to. En for tørsten og en til å nyte.