Peloponnes 2016 - tur til Delfi og litt til

[Katherina]

  Hei, Hei! Det er lenge siden jeg har vært aktiv her på "Forumet". men jeg har tittet innom nå og da og frydet meg over bilder og skildringer av turer både til kjente og mer fremmede steder. Takk til alle dere som deler på både den ene og andre måten.   
Nå har sola snudd og vi går mot lysere og lysere tider. Noen av oss er så heldige at vi kan se fram til nye turer og vi er blant dem. Lysten til å kjøre rundt på Fastlandet er stor, men forholdene ligger ikke helt til rette for det, så da blir det 2 x Kardamili i år også. Kjent og kjært og trygt.
  I dag er det akkurat 3 måneder til den første turen og det er tid for å mimre litt.  Så hvorfor ikke gjøre det sammen med dere andre.
  Vi hadde to fine turer vår og sensommer. Nå kommer litt av det vårturen bød på.

Vi var heldige og hadde hele 5 uker til rådighet og god tid både til å kose oss hjemme og til å reise rundt.
Her kommer først noen utsiktbilder over Kardamili og området rundt og så noen glimt fra Pierides.









Vi ser ned mot Ritsastranda




Pierides - "hjemmet" vårt


Denne gangen bodde vi i to-roms leiligheten i 2.etasje. Vinduet lengst til venstre er soverommet og ved siden av badet. Foran blomstrer Judastreet med vakre dyprosa blomster.

[Katherina]

  Det er alltid godt å komme fram etter en lang dag underveis og velkomsten på Pierides er hjertelig. Her er det både klemmer og velkomstmåltid og selvfølgelig en god pratestund med Anna. Vi kjenner det langt inn. Det er godt å være tilbake og her skal vi være i hele 5 uker. Ingen grunn til å stresse. Koffertene pakkes ut. Hver ting har sin faste plass. Vi har jo bodd her før.  Etter en strekk på sofaen, er det tid for å rusle en liten tur ned i "Gata". Er noe forandret? Tar oss litt å drikke og rusler hjemover. Slik går de to - tre første dagene.










Vardia ligger vakkert til på toppen og den vakre steinmuren, trappene og husene forteller om et flott håndverk og en arbeidsinnsats, som sikkert har tatt tid og krefter.


Det er frodig og vakkert på denne tiden. Det bugner av sitrusfrukt. Andre trær står i blomst og noen har allerede fått små frukter.




Inni mellom beskjæring av oliventrær og klipping av grønt under trærne og annet arbeid, tar Anna seg tid til kjøkkenhagen sin. Vi håper at det blir god grøde.


Vi forlater det helt nære og går ned mot sentrum. I enden ser vi Patriarcheas. Et kjært hotell for mange av oss norske.




 

[vandrer]

Flott åpning av fjorårets vårtur, gleder meg til å følge dere vidre🤗

[dagstaalesen@hotmail.com]

Fantastiske farger du får fram på noen utrulige bilder.

[Katherina]

  Takk for koselige tilbakemeldinger! 

Vi fortsetter med noen glimt fra turen ned mot sentrum.








Paradisfuglblomst.








Granatepleblomst


Bitte, bitte små granatepler

[Katherina]

  Da forlater vi Kardamili for en stund og tar en snartur til Kalamata. Det er alltid koselig med en tur til Kalamta. Rusle litt i den gamle bydelen, nedover gågata, shoppe litt og slappe av på en av de mange kafeene. Men det aller viktigste denne gangen var å få kjøpt oss nye hatter.
  Det var noen år siden Sverre hadde kjøpt den hatten som nesten har blitt hans kjennemerke her nede. Det er ikke få ganger i løpet av årene han har hørt:"Du må da være mannen med hatten!" Vel jeg får vel ta på meg noe av "skylden" som har lagt inn så mange bilder av han med hatten, men så sitter den også på hodet hans titt og ofte. Så det var vel ikke så rart at han trengte en ny. Hva med den gamle, kjære. Jo, det forteller bildene. 

Innkjøpet gikk greit og nostalgiske som vi (kanskje helst jeg) er, så måtte vi ta bilde på samme krakken som sist. Kanskje ikke bare derfor, men fordi vi har ikke koselig minne fra den gang.
Sverre satt på krakken og følte litt på hvordan det var å ha hatt på hodet. (Han hadde riktignok hatt i sine yngre år, men det er leeeeeeeenge siden det).  Da kommer en eldre mann, det er vel mer riktig å kalle han herre, han bøyer seg lett ned til Sverre, letter litt på hatten hans, smiler, stryker han på kinnet, "ne, ne", smiler litt til og rusler videre. 






Det er et rikt utvalg både inne og ute. Tror han ble fornøyd.


Men det var ikke bare han som gikk til nyanskaffelse


Den gang da og


nå.


Tenk at en så fin hatt, kan bli slik som neste bildet viser.


Men så har den vært med på mange turer rundt omkring


Takk for langt og trofast vennskap


Farvel

[Eureka]

Så deilig og drømme seg litt bort i dine flotte blomster og naturbilder. Nydelig sted ser det ut som
Hatten hadde nok gjort jobben sin den ja og fortjente og bli byttet ut med en ny utgave

[Magnolia]

Herlige bilder. Nå har jeg fulgt dere fra Pierides til Kalamata. Gjett om jeg skal følge dere videre på turen til Delfi? Gleder meg til fortsettelsen......

[dagstaalesen@hotmail.com]

Alltid vondt å kvitte seg med den gamle hatten, men den nye var fin.
Vi gleder oss til å følge dere videre.

[Ikaros]

Den samme butikken endrer litt på utvalget om høsten og om vinteren!!!

[Katherina]

  Takk for trivelige hilsener. 
Magnolia: Vi hadde ønsket oss en tur på den andre siden av Korintbukta og spesielt til Delfi lenge og da du fortalte om deres tur for noen år siden, ble fristelsen enda større.

  Etter noen rolige dager i Kardamili, begynte vi å kjenne på rastløsheten og lysten til å komme litt rundt. I løpet av av feriene i Kardamili har vi farta mye rundt på Peloponnes og sett og opplevd mye vakkert og interessant. Vi har mange gode minner og noen steder har vi vært flere ganger. Nå var det tid for å krysse kanalen å komme over på fastlandet.
  Vi liker å starte tidlig når vi skal på tur og klokka viste 06.30 da vi satte oss i bilen. Vi valgte å kjøre via Sparta, selv om det er litt lengre enn motorveien. Det er godt med litt variasjon. Naturen er spesielt vakker på denne tiden av året og åssidene er dekket med alle typer vekster og gir et spill av grønne sjatteringer i spedd markblomster i mangfoldige farger. Noen steder er det som store tepper enten det er i rosa, hvitt eller gult. Valmuene er med sin vakre røde farge er som fargeklatter inni mellom de andre. Judastrærne gir et vakkert spill med sine dypt rosa blomster, andre trær er kledd i hvitt og danner en  fin kontrast til disse. Frukttrærne lyser vakkert opp der de står i klynger eller på rekke og rad og inni mellom det hele er det små og litt større vekster med gule blomster. Disse er som et gjenskinn av sola. Det er som om naturen smiler mot oss og vi kan ikke bli noe annet enn glade der vi passeren det ene stedet vakrere enn det andre. Ja, så må jeg ikke glemme appelsinene. Det bugner av både frukt og blomster på denne tiden. De vakre Taygetosfjellene danner en fin ramme rundt det hele med litt snø på toppene. Tripolisletta lå der vakker med sitt lappeteppe av forskjellige åkerbruk.
Så dukker Tripoli opp og vi kommer ut på motorveien. 
  Det går fort unna og det er behagelig å kjøre på denne flotte veien, som også har lite trafikk. Så var vi der, i Akro Korint - Gamle Korint. Vi kjente oss godt igjen fra sist vi var der våren 2010.


Taygetosfjellene


















Vi fant oss et koselig, ganske nytt kryp inn her.
Deilig frokost av, for det meste egen produserte råvarer. Kommer gjerne igjen.

[Katherina]

  Det var fint å se igjen Ancient Corint eller som jeg pleier å si, Gamle Korint og restene av det som i antikken var en av datidens mektigste byer. Man har funnet ut at det har vært bosetning i området helt tilbake til steinalderen(rundt 6000 f,Kr) Byen har gjennom tidene hat en broket historie. Den er blitt ødelagt og bygget opp igjen flere ganger. I år 146 f.Kr beleiret romerne byen og satte den i brann etter at alle menn var drept og kvinner og barn var blitt solt som slaver. I år 44 f. Kr ble den på nytt grunnlagt av Julius Cæsar. Den ble sete for det sørlige Hellas - Akhaia. Byen ble igjen en mektig by og kjent for sin velstand, luksus, umoral og lastefulle vaner. Befolkningen var sammensatt og bestod både av romere, grekere og jøder. 

Den ligger / lå vakkert ved foten av Akro Korint. På en liten høyde nærmest midt i byen ser vi restene av det mektige templet, bygget til ære for Apollon. Det må ha gjort inntrykk både med sin enorme størrelse og vakre utsmykking.
  Da vi går oppover det som var hovedveien inntil byen, prøver jeg å forestille meg hvilket syn som man ble møtt med, enten man kom ridende eller gående oppover den brede, marmorbelagte hovedgata. Her var det var det rennesteiner, fortau og vakre bygninger på begge sider. På den ene siden var det handelsboder og på den andre siden den vakkert utsmyggede Perieme fontenen. Her rant det alltid friskt vann.
  Vi kommer opp til den vakre plassen, som var byens viktigste møtested. Her var det blant annet flere handelsboder og verksteder for alle typer håndverkere, små templer, forskjellige kontorer og Bemaen - dommersetet.

  I følge Apostlenes gjerninger skal Paulus ha oppholdt seg i Korint i 18 måneder. Og det var her på byens torg foran Bemaen han ble ført fram for dommeren av de jødiske lederne, som anklaget han for å forføre folket. Det var til menigheten her i Korint han skrev noe av det mest kjente og leste i hele Bibelen, "Kjærlighetens høysang".

Vi tok oss god tid. Vandret rundt, prøvde å forestille oss hvordan det hele hadde vært og sugde inn inntrykk.
  Etter noen timer kjente vi at det var nok og magen begynte å melde sitt behov. Etter å ha spist oss gode og mette på en av byens tavernaer, var det tid for å tenke på overnatting. Mens vi satt der å snakket om hva vi skulle gjøre, kommer tavernaverten bort til oss. Om vi ønsket et sted å sove? Joda!? Han hadde et nytt og rimelig tilbud. Vi takket ja til å se det og det var ingen tvil, her skulle vi gjerne bo. Både sentralt, nytt og ikke verst pris. 50 euro med frokost for begge.

Så er det bildene. Jeg har lagt ved noen illustrasjoner, som jeg har tatt fra en guidebok vi kjøpte sist gang og som jeg brukte i tråden jeg lagde om den turen (våren 2010). Tenker det er artig å se hvordan man tenker seg at det har vært.




Lekhaiongaten. Akro Korint i bakgrunn.








Apollontemplet slik man tenker seg at det kan ha sett ut