Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Meldinger - Admirala

Sider: 1 [2] 3 4 ... 81
13
Dette var en fin reise å være med på , og mange fantastiske bilder.

Takk! Håper flere av dere, i tillegg til Stein, legger Kythira inn i reiseplanene, den øya er noe for seg selv!

14
Så utrolig fint. Da her jeg endelig bestemt at kona og jeg skal til Kythira i mai  ;)

Dere kommer ikke til å angre, det kan jeg faktisk love  ;)

15
Frokost! Selv om vi hadde kjøkken, gadd vi ikke handle inn frokostmat for én morgen. Vi kunne bare kjøre ned bakken til Kapsali, tenkte vi, en liten badeby vi kunne se rett ned på fra hotellet. Men vi er morgenfugler, og klokka åtte var alt stengt i Kapsali. Halv ni skulle den første kafeen åpne.

Men vi er ikke bare morgenfugler, vi er kaffekjerringer på vår hals, og å vente en halvtime var helt uaktuelt. Så vi kjørte tilbake til Livadi, kjøpte kaffe på papp der, og satte nesen mot Avlemonas, på østsiden av øya. Der er jo ikke noen voldsomme avstander her, så oppfrisket av kaffen fra Livadi, fant vi en koselig kafé i nevnte Avlemonas og fikk stillt sulten også. Jeg tror det bare var oss som ikke var gresk-australere der, dette er helt klart en ferieby for dem. Men til å være ferieby var den søt og fin.

Siste post på programmet var å kjøre ti minutter til Diakofti, og ta båten tilbake til Peloponnes. Diakofti så helt forlatt ut, både da vi kom og nå når vi dro. To fine strender, en hadde til og med solstoler og parasoller, men ikke et menneske å se, og ikke så vi en eneste butikk, taverna eller kafé heller, men denslags kan de jo ha gjemt bort litt.

Vi sa farvel, takket øya for at hun hadde tatt så utrolig godt imot oss, og lovet å komme tilbake.

Her er et kart som viser reiseruten vår (unntatt de små avstikkerne til Agia Moni, Ag. Nikolaos Krassas og Kapsali). Byer og severdigheter er også plottet inn:
https://drive.google.com/open?id=12BPSyZsEkWh7F39meE0MwRhbf3fNJbqV&usp=sharing

Bildene viser:
Kapsali sett fra balkongen min
Nede i Kapsali
Avlemonas
Diakofti
Porfyroussa på vei mot Kythira

16
Kveld i Chora. Vi handlet lokal vin, lokal honning og salt som var utvunnet fra havet som omgir Kythera. Vi handlet keramikk av en lokal keramiker, og en bukett av den vesle, gule blomsten sempre vivere, en evighetsblomst som bare vokser på Kythira. Så sa iallfall en gresk botanikklærer til meg, og jeg har bestemt meg for at hun fortalte sannheten.

Et glass vin før middag, mens solen seg ned bak fjellet, og så den beste kyllingsouvlaki'en noen av oss har spist, på en taverna som uoriginalt nok het Zorbas. Så ble det enda et glass vin på balkongen, og dermed var denne dagen også over. Men for en dag!

Bildene viser:
Hovedgaten i Chora
Utsikt fra Zorbas ned mot hovdgaten
Saftig kyllingsouvlaki
Balkongutsikten igjen

17
Vi er framme på øyas hovedstad, Chora Kythira. Det har vært så mange oppturer på denne lille reisen, men Chora slår dem alle. Den vesle byen er kronet med en borg, Fortezza, bygget av venezianerne på 1200-tallet, og hvite, små hus i tradisjonell arkitektur ligger strødd i lia nedover. Her er én lang hovedgate, resten er boliggater, og fra flere steder er det fin utsikt ned mot havet.

Det er ikke så mange hoteller og pensjonater i byen, vi valgte Belvedere Studios, hvor vi hadde egen kjøkkenkrok i tillegg til bad og balkong. Og den balkongen! Må være Choras beste utsikt! (Vi betalte 35 euro per enkeltrom - og når jeg skriver, og har skrevet, enkeltrom her i tråden, er de alltid dobbeltrom, men vi bruker dem som enkeltrom.)

Vi beundret balkongutsikten noen minutter, så trasket vi opp til borgen, som byr på flere vakre vyer over øya og havet. Deretter koste vi oss med lunsj på en av byens kafenion'er. Eieren stengte for siesta mens vi var der, men det var bare å spise og drikke ferdig, og gå i fra bordet når det passet oss.

Mens det fristet også min venninne å ta en siesta, gikk jeg til et område like øst for borgen, Mesa Vourgou, hvor flere gamle småkirker ligger i fjellsiden. Også det et vakkert sted, og så fredelig! Jeg satte meg ned på en stein og nøt livet litt ekstra.

Da jeg kom tilbake satt min venninne på balkongen. "Jeg vil være her minst én uke", sa jeg, "kanskje mye mer enn det også." Chora Kythira er virkelig en helt fortryllende by.

Bildene viser:
Utsikt fra balkongen min mot Fortezza og Mesa Vourgou
Fra Fortezza, mot Chora
På Fortezza
Utsikt fra Fortezza
Hovedgaten i Chora
En av kirkene i Mesa Vourgou
Hotellet vårt: Det er det øverste av de to husene, og det hadde bare fem rom

18
Takk, Stein! Nei, det ble ikke til det. Vi kjørte via Sparta på veien ned, og hjem kjørte vi "gamleveien", ingen av oss hadde kjørt den før. Den gikk gjennom fin og variert natur, men etter Monemvasia var alle tavernaer, kafeer o.l. stengt, og vi fikk ikke i oss mat før vi kom til Peleta, ca en halvtimes kjøring syd for Leonidion. Heldigvis hadde vi masse vann med i bilen, for det var en varm dag!

19
Jeg kjente ikke til hverken filmen eller musikken, Bengalow, så takk for tips! Hvis det er noe "minnesmerke" eller lignende, så så vi det ikke. Jeg gjorde en god del research før vi reiste, og kom heller ikke da over noe om dette. Jeg har reist i Angelopoulos' fotspor i Makedonia, etter å ha sett Den gråtende engen, nå må jeg visst tilbake til Kythira for å gjøre noe tilsvarende der  ;D

20
Ja, @kaka, slikt skjer jo når man reiser rundt i Hellas, en av mange grunner til å elske landet!

På veien ned til Ag. Nikolaos Krassas ligger Myrtidia-klosteret, det største på øya. Her oppbevares et ikon som avbilder Panagia Myrtidiotissa, Kythiras skytshelgen. Her er også en velstelt klosterhage og vakkert utsmykkede kirke og kapell.

Etter klostervisitten kjørte vi til Livadi, hvor vi drakk kaffe i den livlige og "moderne" byen. En kilometer eller så unna beundret vi Katouni-broen i landsbyen av samme navn. Broen ble bygget i 1826 da britene hadde herredømme på øya. Den er 110 meter lang, 15 meter høy, og sies å være den lengste av sitt slag i Hellas. Det fortelles at broen ble reist fordi den britiske kommissæren hadde blitt forelsket i en ung pike som bodde i landsbyen Katouni. Kommissæren bestemte seg for å få bygget broen, slik at han enkelt kunne besøke henne.

Britene dro forøvrig hjem i 1864, og deretter har øya vært gresk. Hva som skjedde med landsbypiken vites ikke.

Bildene viser
Fire fra Myrtidia-klosteret
Kafé med god kaffe i Livadi
Katouni-broen

21
Neste stopp på programmet lå sørover, en bitteliten kirke i havgapet som heter Ag. Nikolaos Krassas. Krassas er en bøyningsform av vin, vi to i reisefølget er glad i vin, så denne kirken måtte vi jo bare besøke. Og her skal jeg ta meg tid til å fortelle hva som skjedde da vi kom dit:

I enden av veien som går til Ag. Nikolaos Krassas, ligger en parkeringsplass, med trapper som leder ned til kirken. I disse trappene møtte vi en mann og hans gamle mor. Vi slo av en prat, de var kommet helt fra Australia. Moren var født i en landsby i nærheten av kirken, men som mange andre fra Kythira, hadde hun emigrert til Australia da hun var ung. Nå var de på besøk i gamlelandet.

Vi tok farvel og gikk de siste trinnene ned til kirken. Der satt en eldre, gresk kvinne, vi hilste på henne og beundret de vakre freskene i kirken. Tente lys, betalte og takket kvinnen for at vi fikk se. Da vi gikk utenfor, låste kvinnen døren og gikk opp til parkeringsplassen, vi ble stående en fem minutters tid og beundre utsikten.

Vel oppe ved bilen igjen, viser det seg at mann, mor og eldre gresk kvinne ventet på oss. Vi forsto at den greske ikke arbeidet med vedlikeholdet i kirken, men hadde lånt nøkkelen for å vise kirken til sine australske slektninger. De hadde ventet på oss for å fortelle oss om Ag. Nikolaos Krassas' historie:

Det er en barsk kyst i dette området, og vindene kan være kraftige. En skute, fylt med vinfat, holdt på å bli slått til pinneved mot de skarpe steinene. Da ba kapteinen til Ag. Nikolaos, sjøfolks helgen, om help. Om Ag. Nikolaos berget skuta, mannskapet og vinen (vet ikke hva som var viktigst), så skulle kapteinen bygge en kirke på stedet, til ære for sankten. De ble reddet, og kapteinen holdt ord.

"Så hver gang dere skåler i vin", sa den greske kvinnen, "må dere skåle for Ag. Nikolaos Krassas."

Gjett hva vi gjorde resten av turen!

Bildene viser:
Undertegnede som nyter utsikten på veien mot Ag. Nikolaos Krassas
En bit av veien mot kirken
Kystlandskapet ved kirken
Tre bilder av Ag. Nikolaos Krassas


22
Mylopotamos har også en Kato Chora, en "Nedreby", og der ligger de godt bevarte ruinene (om jeg kan si det slik) av en veneziansk borg. Hit dro folk fra småbyene i nærheten når det var fare på ferde. Det var et ganske stort område å utforske, med smale gater kranset av steinmurer, mange små kirker og vakker utsikt ned mot havet. For en fin start på dagen!

Alle bildene er fra den venezianske borgen, bortsett fra det nederste som er fra Kato Chora.

23
Takk til dere som kommenterer og liker!

Vi har altså kommet til Mylopotamos, en liten fjellandsby som regnes som en av, om ikke den vakreste av alle de små landsbyene på Kythira. Byen er kanskje mest kjent for sine 22 vannmøller og en liten foss, men skal man oppleve det må man ikke reise om høsten. Den vesle byen er virkelig nydelig, og midtpunktet er Platanos, en 130 år gammel taverna som ligger så fint under store platantrær. Her spiste vi både en sen lunsj og middag, mest fordi vi synes det var så koselig der, men også fordi Mylopotamos bare har én taverna - og to kafeer. Det finnes to "gjestehus" i byen, begge stengt nå, og et fint hotell, Athina, vel en halv kilometer fra det lille sentrumet. Så da bodde vi der, oppå en bakketopp med nydelig utsikt. (Lekkert enkeltrom med balkong, bad og nydelig frokost kostet 70 euro. Dyrt, men verd pengene.) Vi var de eneste gjestene og ble tatt veldig godt imot. Etter middagen på Platanos gikk vi hjem i lyset fra månen, omkranset av naturens nattelyder.

Bildene viser:
Litt av utsikten fra balkongen min
Det lille som var igjen av elven som renner gjennom Mylopotamos
Et par hus i byens hovedgate
To bilder fra Platanos Taverna
Morgenvy fra balkongen min og ned mot Mylopotamos



24
Helt nord på Kythira går en vei i sirkel, og det ble neste etappe for oss. Mens dagen startet med månelandskap, kjører vi nå gjennom en vakker pinjeskog, og kommer ned til Agia Pelagia, en typisk resortby i småskala. Ikke et menneske er på stranden, ikke bare fordi sesongen her er kort, men bølgene som slår innover gjør det livsfarlig å bade. Vi fortsetter videre til fjellandsbyen Karavas. Her ligger Amir Alis kilder, men nå om høsten er det selvsagt ikke vann i dem. Vi rusler bare litt rundt i byen, før vi setter nesa sørover til Mylopotamas, hvor vi skal være til neste morgen. Alt i alt har vi bare kjørt litt over 6 mil i dag, men fått med oss mye.

Bildene viser
Pinjeskogen
Stranden i Agia Pelagia
To bilder fra Karavas (på det nederste av dem ligger et veldig forbauset hus i høyre bildekant  ;D )


Sider: 1 [2] 3 4 ... 81