Meget spennende å følge med på huskjøpet deres!!. Rethymnon er en meget sjarmerende gresk by, så jeg skjønner godt at huskjøpet ble akkurat der!. Byen ligger fint til, og det er kort vei til "mange perler" på Kreta. Har selv besøkt byen og bodd der i to uker, stortrivdes!.


"Selv en reise på tusen mil, begynner med et lite skritt".

Takk til alle for hyggelige tilbakemeldinger! Det er tydeligvis ikke alle som er borte fra internett i påsken, så da er det bare å gjøre neste kapittel ferdig.
Noen vil kanskje synes at historien høres usannsynlig ut. Det gjør den nesten på meg også når jeg leser gjennom det vi gjorde den siste uka i mai i fjor. Det kan virke som om alt var ferdig regissert på forhånd, og at vi bare behøvde å følge de innskytelser vi fikk. Hvem vet?
Fortsatt god påske til alle!

-Ottar

Spennende å følge historien din Ottar, og vi hjemmesittere trenger noe annet enn bare tv-krim i påsken.

Kommer dere til å bo der lenge av gangen, forresten? Hvis man kjøper hus til en betydelig sum, så må man vel være der en del, eller leie ut, hvis det skal lønne seg?

Jeg tenker at det lønner seg heller å leie en leilighet for min del som bare er en person, og er kun to-tre måneder i Hellas per år. En leilighet på Syros året rundt går for 200-300 euro pr måned. Og så slipper jeg ansvaret med vedlikehold osv.
Men ikke for det, venner som leier hus på Syros har faktisk endt opp med å vedlikeholde husene sine selv. Kalker og maler hver vår...

Hei marjana, det blir et par korte perioder i vår og i sommer. På høsten er det bedre mulighet for å tilbringe tid der fordi jeg er så heldig at jeg kan ta med meg jobben dit, i alle fall for en begrenset periode. Vi får se etter hvert, pensjonsalderen vinker i det fjerne.

Haken med utleie av hus eller leilighet i Hellas er at man må ha en spesiell lisens, en såkalt EOT lisens, for å leie ut for kortere perioder enn 3 måneder (turistutleie). Denne er vanskelig å få fordi det må utarbeides detaljer om husets konstruksjon (dette er mer enn 100 år gammelt), det er krav til størrelse på soverom etc. Vi vet ikke om det er mulig å få en slik lisens for dette huset, I alle fall tar det lang tid og er ganske dyrt.

Til å begynne med blir det vel derfor at vi leier det selv i sommersesongen (se ikke bort i fra at man kan snike noen andre innimellom), og så prøve å leie ut til "overvintrere" i vintersesongen for minimum 3 måneder. Reglene for utleie håndheves strengt, og jeg leste et sted at man kan bli deportert for å ha brutt reglene.
Vi trenger derfor litt tid for å finne ut hvordan ting fungerer der, noen sa til meg: Gjør som grekerne, bare lei ut. Det får vi finne ut av.
Gjør klart for neste kapittel!

Ottar - som ikke har funnet sitt slagord ennå.

Torsdag kl 14:00, besøk hos advokat og notarius.

Stelios hadde avtalt med time hos advokat for utforming av fullmaktsavtale og tinglysing av denne. Han hadde en advokat som de brukte fast, og vi hadde ingen innvendinger mot det. Skulle vi vel bry oss om sånne bagateller nå som vi hadde hoppet i det og kjøpt hus etter noen få dager på et fremmed sted? Meglerfirmaet var internasjonalt og de forsikret oss om at advokaten var den aller beste. Det var godt nok for oss.

Etter en stund på kontoret hos Stelios, der han kom med mange praktiske opplysninger om hus i gamlebyen, gikk turen til advokaten. Stelios tok bilen, en jeep-lignende sak, for advokaten holdt til på andre siden av byen. Etter å ha ventet en lang stund på å få slippe ut i hovedgaten kjørte han bare rett ut og splittet køen. ”It’s the only way” sa han.
Advokaten, som viste å være en dame, holdt til i et stort betongkompleks på Igoumenou Gavriil. Chara Liandri-Werner het hun og her kan dere se henne på nett:
www.britsincrete.net/c...erner.html
En flott dame med bilder av familien på kontoret. Sekretæren het Soula, hun hadde sort hår og smilte hele tiden.

Siden kjøpet skulle foregå gjennom et firma var det avgjørende å fastslå hvilken type firma det var. ”A limited company”, et aksjeselskap, sa jeg til Chara. ”Det er bare en eier; meg”, føyde jeg til, og hun virket overrasket uten at jeg skjønte hvorfor. ”Hvor mange jobber der?” spurte hun; -Ingen. ”Hva gjør firmaet?”; -Ingen ting. ”Hvem sitter i styret?”; -Jeg. ”Hvem er daglig leder?”; -Jeg.
Chara måtte ha stiftelsesdokumentene for firmaet slik at hun kunne få de oversatt til gresk for å fastslå at det virkelig var et aksjeselskap og ikke noe annet. Det var avgjørende for å skaffe et ”Tax Number”, ΑΦΜ, for uten det var det ingen mulighet til å kjøpe eiendom i Hellas. Jeg mente at jeg kunne finne dokumentet i min e-post og fikk låne Soulas datamaskin. Det ble mitt første møte med et gresk tastatur. Heldigvis var det også latinske bokstaver på tastene, som dermed var temmelig overfylte med tegn. Jeg fant ikke det jeg lette etter, men lovet å skaffe dokumentene så snart som mulig.

Avtalen ble skrevet ferdig med justering av enkelte detaljer. For å identifisere meg som person brydde de seg ikke om mitt norske personnummer. De ville derimot vite hvor jeg var født, hva mine for lengst avdøde foreldre het og hva min mors pikenavn var. Så var det behørig fastslått hvem jeg var.

Etter en tids venting var notarius klar til å ta imot oss. Det var noen korridorer lenger bort i samme bygning.
Maria het hun, og var en eldre myndig dame med skarpt blikk og klassisk nese. Hun var vennligheten selv, vi hilste og fant fram stoler til alle. Jeg bemerket overfor Stelios at det bare var damer på advokatkontoret og på notarius’ kontor. Han kunne fortelle at yrkestittelen til notarius er av hunkjønn, så det var naturlig slik.
Nå ble avtalen gjennomgått på nytt og enkelte rettelser ble foretatt, bl.a. når det gjaldt hvordan de skulle skrive navnet mitt på gresk. Jeg tror det ble sånn noenlunde.
Avtalen var på 5 sider så det hele tok litt tid. Etter en stund la Maria fra seg papirene. Hun dro fram en liten kakeboks med noen tynne, søte kakestenger som hun sendte rundt. Alle fikk ta og boksen gikk rundt en gang til. Imens rullet hun seg en røyk og tente den, det var tydelig at det var hun som var sjefen der og gjorde som hun ville. Fruen fikk også anledning til en kjærkommen røyk før seansen fortsatte.
Når alt var klart ble den endelige avtalen skrevet ut og vi fikk sette vår underskrifter på. Så ble avtalen dagbokført i en stor protokoll og jeg måtte sette min signatur i protokollen . Da var vi ferdige og Chara kunne nå representere meg i alle forretninger. Maria skulle ha 60 Euro for jobben.
Jeg lette fram pengene og hun la dem i håndvesken.

Det var nå torsdag ettermiddag og mindre enn ett døgn til vi måtte forlate hotellet.

Det var en feil i linken til advokaten, den er rettet nå. Beklager!

Trøste og bære, dette er mer spennende enn påskekrim. Og for et herlig hus, ikke rart dere falt for det

Fredag den 30.mai 2008. Avtale med selger; hjemreise.

Fredagen kom og det var tid for hjemreise, men først måtte vi få en avtale med selger. Før vi hadde den var ingen ting avgjort, vi visste ennå ikke om hun ville trekke seg eller forlange en høyere pris.
Kvelden før hadde vi feiret begivenhetene, trolig hos Birais. Eller var det den kvelden vi var på restauranten til Eva og hennes greske mann? Her kan det hende at jeg har kommet i skade for å huske feil med hensyn til dagene, men det er underordnet.
Samme kveld var jeg i internett-kaféen på hotellet og fant dokumentet som Chara ville ha, i et vedlegg i en e-post til banken, og sendte det kl 19:38.

Stelios hadde ordnet med et møte med selgeren for å underskrive avtalen om kjøp. Jeg møtte opp på Stelios kontor til avtalt tid, alene denne gangen også fordi Unni måtte være igjen på hotellet og pakke koffertene. Vi skulle jo reise om noen timer.
Selgeren viste seg å være en hyggelig dame i sommerkjole og sandaler, og med rødlakkede tånegler. Vi hilste og satte oss ned foran Stelios skrivebord. Han gikk i gang med å gjøre ferdig avtalen og fikk omsider navnet på kjøperen sånn noenlunde riktig, de øvrige detaljene om selgeren og eiendommen hadde han klart på forhånd. Nå viste det seg at kjøpesummen skulle gjøres opp i tre deler. Først 2000 Euro i håndpenger, deretter 13000 Euro innen 13.06 og resten ved underskrift av den endelige kjøpekontrakten.

Google Translator oversetter slik:
”Συμφωνείτε ότι το οριστικό συμβόλαιο θα υπογραφεί στο όνομα της εταιρίας <kjøperens navn> την οποία ο ίδιος εκπροσωπεί. Το οριστικό συμβόλαιο θα συνταχθεί το αργότερο έως 30 Ιουλίου 2008.”
>
“You agree that the final contract will be signed in the name of the company <kjøperens navn> which he represents. The final contract will be drafted by 30 July 2008.”

Den endelige kontrakten skulle altså være klar den 30. juli. Slik gikk det ikke.

Men så var det 2000 Euro da. Visa-kortet nærmet seg bunn-nivå, for ferien var over og vi holdt ikke mere penger på kortet enn nødvendig i tilfelle det kunne bli misbrukt. Jeg fikk låne Stelios datamaskin, denne gangen uten angst for det greske tastaturet, og fikk flyttet penger til Visa-kontoen. Så tok Renate meg en tur rundt for å besøke minibanker.
Det gikk ikke så bra for etter to uttak fikk vi ikke mer, det skyldtes nok sikkerhetsrutinene i banken. Da tok hun meg med til en bank hun mente kunne betale ut resten. Vi ble sendt fram og tilbake mellom to skranker men fikk til slutt tak i penger. Mens vi ventet sa Renate plutselig: ”Se”, og pekte på et sted bak den store skranken. ”Det er ikke lov å røyke her”, men vi kunne tydelig se tynne røyksøyler som steg opp mot taket fra et par steder bak den store skranken. Nåja, vi var i Hellas og her fikk grekerne selv ordne opp hvis det trengtes.

Så bar det tilbake til Stelios og selgeren. Tiden gikk og jeg hadde fått engstelige telefoner fra fruen. Hun fikk beskjed om å sjekke ut av rommet og vente på bussen, det var ikke annet å gjøre. Jeg skulle rekke det hvis ingen ting gikk galt nå.
Selgeren fikk sine sine penger. Stelios, som i mellomtiden hadde mailet avtalen til Chara for endelig klarering, fikk den skrevet ut i flere eksemplarer og vi skrev under. Mens vi ventet spurte jeg selgeren, som jeg etter hvert forstod het Georgia, om hun kunne skrive ned adressen til huset. Hun fikk en papirlapp og skrev: Hereti 15.
Så hadde altså gata et navn allikevel! Og adressen var 15, ikke 13 som det sto over døra. På kartene står det Chereti eller Χαιρέτη. Jeg tror den unnvikende beskjeden vi fikk innledningsvis skyldtes at megleren var redd vi skulle gå rett på selgeren og kjøpe huset. Det hadde vi nok aldri gjort. Det er best å holde seg til profesjonelle aktører i en så viktig sak. Hvis noe går galt med et huskjøp i utlandet kan det ende med knall og fall.

Nå var det litt over en halvtime til bussen skulle komme og hente oss. Vi sa adjø og jeg skyndte meg tilbake til hotellet. I hånden hadde jeg konvolutten med avtalen, underskrevet av begge parter. Humøret var på topp.
Da jeg kom til hotellet var utekaféen full av folk som ventet på bussen. Fruen hadde pakket koffertene,men lagt til side klær som jeg skulle bruke på hjemreisen. Å komme hjem i shorts på denne tiden av året var ikke særlig smart. Vi rakk akkkurat en club-sandwich før bussen kom, men Thasso’s utmerkede raki fikk være i fred denne gangen. Mens vi ventet på maten dro jeg opp avtalen og viste den fram. Snekkeren og kjæresten var også der. Vi kunne tyde navnet på kjøperen og vi så at avtalen var underskrevet, men det var det eneste vi skjønte.

Google Translator oversetter overskriften slik, denne gangen til norsk:
”ιδιωτικο συμφωνητικο πωλησεως ακινητου”
>
”privat avtale EIENDOM SALG”

Sent samme kveld landet vi på Evenes og neste morgen ved nitiden var vi hjemme.
Vi var i ferd med å bli huseiere på Kreta, for en ferie det hadde vært !

Dette var spennende lesning! Så moro at du vil dele alt dette her med oss, du har en veldig god måte å skrive på. Følger spent med videre.

Og med dine sjarmerende observasjoner og detaljer innimellom alt alvoret, blir historien din enda mer underholdende

Waouw! Så spennende!! Fikk helt stresshjerte her jeg satt og leste.

Ja, det var på hengende håret at vi rakk å bli ferdige, men det er sant; de satt og ventet på bussen når jeg kom tilbake med avtalen i handa.

Mere følger!

Kjempespennende. Vi nordmenn tar noen sjanser vi også!!

Ventetiden.
Det var blitt juni 2008, den lange ventetiden var begynt. Vi visste at det ville ta tid før alt papirarbeidet var unnagjort. Mange papirer skulle oversettes til gresk, og noe av det måtte til Aten for oversetting. Det skulle skaffes ΑΦΜ og bankkonto skulle opprettes. Men vi hadde det ikke travelt, for vi ventet vårt første barnebarn i juli og hadde ingen planer om å reise noe sted.
Her følger et utdrag av det som skjedde, men først vil jeg fortelle en trist historie som har en kobling til vårt greske eventyr.
Det var en gammel mann fra øya vår som jeg kom godt overens med, selv om han var ca 25 år eldre enn meg. Vi brukte å diskutere løst og fast , og ellers fortelle hverandre usannsynlige skrøner for å høre hvα den andre hadde å svare med.
I 19 år hadde han tilbragt vinteren på Kypros, de siste årene alene etter at kona døde. Nå var han kommet hjem for siste gang, uhelbredelig syk, og hadde kun kort tid igjen å leve. Jeg besøkte ham to ganger på sykehjemmet og fortalte at vi hadde kjøpt hus på Kreta, noe han allerede hadde hørt om. Jeg visste at han snakket gresk og spurte ham om det. ”ένα μήλο την ημέρα”, et eple om dagen, svarte han. Og så var det noe om doktoren som jeg ikke fikk med meg. Jeg forsøkte å huske setningen, for ulikt andre som kjøper hus i Hellas så kunne vi ikke gresk, ennå. Tro det eller ei. Han fortalte også at de var redde for sandstormene som de fryktet ville plage dem i årene framover.
Den andre gangen jeg besøkte ham var han sengeliggende, og vi snakket igjen om grekerne og språket. Han gjentok setningen, ”ένα μήλο την ημέρα”. Så spurte jeg om han også kunne skrive gresk Da tegnet han en Σ i luften for å bevise at, joda, det kunne han. Mere klarte han ikke lenger, og det var siste gangen jeg så ham. Men han hadde lært meg en enkel liten setning på gresk og gitt meg et aldri så lite puff fremover.

Tilbake til huskjøpet.
Advokaten måtte ha et styrevedtak om kjøp av hus. Det ble skaffet i engelsk versjon og sendt i posten, postgangen tok 4-5 dager hjemmefra og til Kreta.
Alt jeg sendte til Kreta ble scannet og sendt som E-post før det ble lagt i postkassen. Ingen ting ble borte underveis og det tok omtrent samme tid hver gang.


01.06 – mail til advokaten:
I faxed a request for money transfer to my bank on friday, for the amount of 14.000 Euros.
That should be 15.000 for the deposit minus 2.000 that was paid cash, and the 1.000 Euros for you.

02.06 – mail fra eiendomsmegleren (de syntes også at det hadde vært spennende):
thank you for your e-mail and for letting us know that the money is on its way. Here everything is fine, no changes. So, please don't worry. The whole thing was exciting enough while you were here, now we expect things to run smoothly.

Greetings to your wife!

Renate

Renate er av tysk avstamming og har et spesielt etternavn. Jeg ”googlet” henne og fant ut at hun hadde vært delaktig i en bokutgivelse, ”Orchids (of Crete)” / ”Orchideen (von Kreta)” het boka.

06.06 – nå var pengene til depositumet kommet fram, ny mail til megleren.
I spoke to ms Chara Liandri yesterday and she could confirm that the money had been received (on thursday). Now we are awaiting the translators to complete their work, so ms Liandri has everything she needs to establish a tax number and then proceed with her work.

11.06 – ingen ting hørt, vi sender mail til advokaten:
Have you got the translation, and do you think we can have an answer to the question of getting a tax number by the end of the week (which is when the rest of the deposit must be paid to the seller) ?

12.06 – mail til megleren:
the process of buying the property is still in the hands of Chara Liandri. I am unsure what the status is, because I haven't heard from her this week.
The translation of the necessary papers should be ready by monday 9. of june, but I do not know if the papers were ready by then.

jeg lurte også på hvilket nivå husleien kunne ligge på for huset.

What will be a normal rent for a house like that ? If I have understood greek law correct, it is not necessary with an EOT license if I rent for a period longer than 3 months , but I probably need to get a "blue card" then..

og tilbakemelding:

thank you for your mail. Please note: your lawyer is trying right now to get a tax number (AFM, say: A-Fee-Mee) in your company's name. The papers have been sent to Athens for translation. This takes time, because they need to find out which type of company yours is, based on the Greek company system and law.
We expect that by next Friday we should know, if you can buy in your company's name.

A possible rent depends on the owner, this is not defined by the state. A normal rent could be somewhere around 300 Euro per month as the house is now. After a good renovation it can go up to 600 Euros per month.

Yes, you did understand the Greek law correctly, you don't need an EOT license, if you rent out permanently (=three months or longer).

The 'blue' card you mention is probably the residency permit, which you need for various actions here (getting a phone line, car purchase, etc.). But it is easy to get, you need to give some passport photos and to prove that you have got your health insurance plus that you have the funds to live in Greece without becoming a burden to the state. You do that by showing your bankbook for example. This procedure has become very straightforward now.

Den antydede leieprisen var ikke avskrekkende, men bankbok ... hvem har noe sånt nå lenger? OK, postens røde finnes jo fortsatt, og i Hellas har man jo bankbøker fortsatt.


13.06 – et nytt dokument må skaffes fra skattemyndighetene, Certificate of residence, COR.
Jeg fant ut hvilken avdeling i skatteetaten som kunne skaffe dette og ringte dit. Saksbehandleren kunne ikke svare, systemet var blitt endret siden i fjor og han var bare ferievikar.
Så ringte jeg på nytt. Denne gangen forklarte jeg situasjonen for sentralborddamen, som viste seg å ha full oversikt. Hun satte meg over til rett kontor der de ordnet med det nødvendige dokumentet og sendte det i posten. Sentralborddamen visste det som saksbehandleren ikke visste.


17.06 - Dear Chara, I am pleased to tell you that the COR arrived in the mail today.

18.08 - Hello Ottar,

I have been today to the tax office and I was told that they need the original certification that you have sent to me recently.

Please send to me this document per courrier as soon as possible.

I have arranged to deliver the deposit to the seller on Friday.


Nå var det klart for utbetaling av resten av depositumet, litt etter planen.
Papirer ble sendt på nytt igjen, som alltid i original og med stempel og underskrift:

Dear Chara,

I have now put a letter for you in the mailbox, it will leave here tomorrow morning and will have to take some days to reach Crete.
You will find the COR from the Tax Administration Norway - in original.
I also have sent you the board meeting protocol (english) in original, and the pages of the company registration documents which are signed, and signed it again, if that can be of any help. The company registration documents are these which are sent for registration, but they are of no value if they are not found in order and approved by the registration authorities. The final proof is the company certificate (FIRMAATTEST), and I have put the original of that one too in the envelope. It is the single paper with a paper clip on, it is a watermarked paper. This is the original which you can show to the tax authorities if needed, but they can only have a copy of it. The original must be archived by you for me to pick up some time later. I have copies of it in case I need, so it is no hurry to get it back.

I hope this will be sufficient for the tax office to give my company a tax number in Greece.

19.06 – jeg hadde fått tips om å skaffe et stempel og bestilte et.

27.06 – det hadde ikke skjedd noe på en stund, men endelig kom gladmeldingen:

Dear Ottar,

I have got the documents and I have got already a tax number for the company!

Now I try to open an account to the bank. The bank checks your documents and they
will tell me on Monday if they need any extra document.
...

Hun ba meg også å ringe henne for det var noe hun måtte snakke med meg om.

Stelios hadde antydet ca 11% omkostninger totalt, men det var basert på normal prosedyre ved privatkjøp fant jeg ut senere. Omsetningsskatten på 11% ble utregnet etter en offentlig ”ligningsverdi” som var betydelig lavere enn kjøpesummen. Denne verdien var også grunnlaget for honorar til advokat og megler, og var det som måtte stå i kjøpekontrakten.
Jeg lurte på hva det var advokaten ville og ringte til henne. Hun sa noe sånt som at ”siden jeg er din advokat så må jeg spørre deg enda en gang om du vil gjøre det slik; det vil koste mange tusen Euro ekstra”. Jeg lovet henne et hurtig svar og ringte til revisoren. Jeg la fram problemstillingen og kunne formelig føle at han rev seg i håret. ”NEI” var svaret, ”kjøpesummen skal stå i kontrakten”, selvsagt måtte den det. Det var ikke annet å gjøre enn å ringe Chara og fortelle henne at riktignok ville jeg ikke betale mer enn nødvendig, men den fulle kjøpesummen måtte stå i kontrakten siden det var et firma som kjøpte. Noe annet var utelukket, og jeg ville ikke ha verken Brønnøysundregistrene eller skattemyndighetene på nakken.
Her hadde man altså et system som baserte seg på to priser ved omsetning av eiendom, og det måtte jo være et innarbeidet system all den tid både megler og advokat framholdt det som gjengs. Det var slik de gjorde det der.

Den greske omsetningsskatten er for øvrig interessant fordi den har en sosial profil. Nyetablerte som kjøper eiendom for første gang slipper skatten. Hvis man ansvar for foreldrene så blir skatten kraftig redusert, og den reduseres også med en viss prosent for hvert barn man har. Kunne man fått til noe sånt i Norge? Jeg tviler.

Vi tilfredsstilte naturligvis ikke noen av kriteriene for lavere skatt, og våre kostnader var blitt en god del høyere enn det som var antydet på forhånd, men nå var det ingen vei tilbake. Var vi i ferd med å betale for mye for huset? Det ville vi få en indikasjon på senere.

Dette var så spennende, sitter her med søvnige øyne og leser og leser - bra jeg er ufør og ikke må opp tidlig - -
Venter kjempespent på fortsettelsen -
hilsen Fernanda,
som IKKE skal kjøpe hus når jeg kommer til Kreta om noen dager -
har ikke helse til det -iallfall ikke mange trapper,
men jeg drømmer meg bort i dine beskrivelser er jo lov